Forskningsprosjekt Gyrofri (2015-2018)

Foto: Tor Atle Mo

Hovedmålsetningen med prosjektet er en risikovurdering av saltbarriere i Breiangen, og undersøke fiskevandring av mulige verter/smittebærere for Gyrodactylus salaris i Oslofjorden.

Er det økt risiko for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Drammensregionen ved forventede klimaendringer?  Spørsmålet tas opp etter vannforskriften §§ 4, 8 og 12.

På grunn av klimaendringer knytter det seg bekymring for at lakseparasitten Gyrodactylus salaris skal spre seg fra smittede elver i Drammensregionen til nærliggende vassdrag langs Vestfoldkysten til Numedalslågen, til Østfold og Glomma. Klimaendringer har ført til at det de siste ti årene er observert betydelig økt vannføring i vassdragene. Dette vil kunne svekke saltholdighetsbarrieren i fjorden som man tidligere har ment hindrer spredning av G. salaris.

Vestfold fylkeskommune har sammen med vannområde Horten – Larvik tatt et initiativ for å fremskaffe en bedre problemavklaring, og for å avdekke hva som må kartlegges og hvor det er behov for forskningsmessig innsats. Det er gjennomført tre prosess-samlinger for å trekke veksler på tverrfaglig spisskompetanse fra forvaltning, forskning og fra ressurspersoner.

Denne rapporten er en oppsummering av dagens kunnskap og arbeidsprosess som har pågått så langt. Det foreslås at rapporten drøftes videre og at ansvaret for oppfølging og tiltaksgjennomføring avklares slik at arbeidet kan utføres i tråd med fremdriftsplaner gitt i vannforskriften og i Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden 2014-2016 (1).

Risikovurderingene fra Veterinærinstituttet i 2003 (13) tok ikke høyde for effekter av klimaendringer. Det foreslås derfor at det gjennomføres et prosjekt for å øke kunnskapen om anadrome laksefisks vandring i fra Drammensregionen og videre sørover mot Numedalslågen, en mer detaljert kartlegging av potensielt infiserte vassdrag samt at man studerer soliditeten til saltholdighetsbarrieren.

Dersom nye undersøkelser avdekker at G. salaris har spredt seg og at saltbarrieren er annerledes enn i 2003, bør det foretas en ny risikovurdering gjennom feltundersøkelser, kartlegging, modelleringer med klimascenarioer og overvåkning. Dette bør igjen munne ut i forvaltningsråd som grunnlag for tiltak som skal hindre spredning av G. salaris.

Arbeidet vil uansett være en forutsetning for valg av videre tilnærming for å drøfte utryddelse av G. salaris fra hele Drammensregionen.

Dette forskningsprosjektet består av fire arbeidspakker (AP):

Forprosjektet (AP 1) skal innhente kunnskap om det allerede er spredning av Gyrodactylus salaris fra infiserte vassdrag i Drammensregionen til omkringliggende områder, og har som mål å kunne avgrense infisert område og vil være en forutsetning for strategi i hovedprosjektet. Søknad Forprosjekt

Hovedprosjektets (AP 2, 3 og 4) målsetning er å overvåke, gjennomføre modellkjøringer med klimascenarioer og gjøre en risikovurdering av faren for spredning av lakseparasitten fra Drammensregionen. Søknad Gyrofri

Bakgrunnen for prosjektet er:

1. Risiko for spredning av G. Salaris til den nasjonale laksefjorden Numedalslågen og Svennerbassenget ved svekket saltbarriere
2. Klimaendringer og risiko for” vinduer” med økt ferskvannssjikt med for lav saltholdighet (≤25%PSU) i kombinasjon med fiskevandringer, kan føre til smittespredning av G. salaris.
3. Forskningsfronten i prosjektet består av tverrfaglig og helhetlig tilnærming til risikobildet, for å få økt kunnskap om klimapåvirkning på saltbarriere og fiskevandringer.

Fagrapport vedlagt med strømmodell av saltholdighetsmålinger. Se FjordOs simulering:

Overvåking og forebygging av spredning vil medføre store besparelser for miljøet, næringslivet og attraksjonskraften regionalt. Lakseparasitten er i dag den mest akutte trusselen for de atlantiske laksestammene og bidrar til et årlig økonomisk tap for elveeiere og lokalsamfunn i millionklassen. En undersøkelser om verdi av laksefiske i Numedalslågen beskrevet i: Normann Aanesland og Olaf Holm 2008: Økt laksefiske i elvene ved oppkjøp av laks i sjøen. Rapport Nr.29 ISSN-0802-92-9210 Universitet for miljø- og biovitenskap Institutt for økonomi og ressursforvaltning. Rapporten sier noe sånt som at; den lokale inntektsvirkning, direkte inntektsvirkning og ringvirkning av sportsfiske i Numedalslågen, er beregnet til en bruttoinntekt på 1363 kr pr kg laks som er fisket opp. Rapporten er fra 2008, så dagens verdi er trolig høyere.