Master’s Thesis 2018 60 ECTS av Karina Gjerde, NMBU
Faculty for Environmental Sciences and Natural Resource Management
Thrond Oddvar Haugen
What affects migration and largescale area use of brown trout (Salmo trutta) smolt?
– an acoustic telemetry study from four Oslofjord populations
Agenda
Les møtereferat her
Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet klarsignal til å begynne å utrede bekjempelse av lakseparasitten Gydodactylus salaris fra Drammensregionen, den siste regionen uten bekjempelsesplan.
En ekspertgruppe nedsatt av Miljødirektoratet konkluderte tidligere i år med at lakseparasitten Gyrodactylus salaris kan utryddes i Drammensregionen ved hjelp av ulike metoder. Drammen er den eneste regionen hvor det foreløpig ikke er utarbeidet en plan for utryddelse, og det har blitt stilt spørsmål om det er realistisk å utrydde parasitten her.
Miljødirektoratet har publisert på sin nettside.
Les mer om saken her
Feltplanen er nå i ferd med å bli lagt – dette er biologi så her skjer endringer raskt!
Utarbeidet av feltansvarlige Guttorm Christensen, Akvaplan-niva i samarbeid med Thrond Haugen, NMBU-MINA
Vi starter utsetting av lyttebøyer i begynnelsen mai. Da tas vinterbøyene inn og nye settes ut i et nettverk mye likt det som ble gjort i 2017. Vi velger å kutte ned på de loggerne som står midt i skipsleia og fiskefelt og heller setter ut flere loggere i elvemunninger. Dette basert på resultater fra 2017.
| Feltplan 2018 – Gyrofri | Uke | |||||||||||
| Aktivitet | 17 | 18 | 19 | 20 | … | 26 | 27 | … | 42 | 43 | 44 | 45 |
| Utsetting av loggere og salinitetsmålere | x | x | ||||||||||
| Måling av salinitet | x | x | ||||||||||
| Opptak av loggere | x | x | x | x | ||||||||
| Innhenting av data loggere | x | x | x | x | x | |||||||
| Merking av fisk (smolt og voksenfisk) – Drammen, Lier, Sande og Selvikbekken | x | x | x | |||||||||
Påskemøte 20. mars-18, Ilene Natursenter i Tønsberg
Agenda:
1. Faglig gjennomgang og deling av kunnskap.
2. Er vi i rute? Et blikk mot høsten og våren 2019. Hva skal vi levere.
Arbeidsplan høsten 2018 og våren 2019, leveranser og samlinger.
Fremdrift, behov og økonomi og rapportering.
Spørsmål: Har vi ny viten som krever endringer i prosjektet? Hvilke behov har vi fram mot våren 2019?
Mattilsynet? Miljødirektoratet? Ekspertgruppa for gyrostrategi i Drammensregionen? Hvilke behov har partnere i prosjekt Gyrofri slik de ser det nå?
Del 1. Faglig gjennomgang. Se foredragsholdernes PP.
Fra Gyrofri, Guttorm Christensen, Thrond Haugen, Karina Gjerde.
Fra FjordOs I og II, Karina Hjelmervik.
Nytt fra Mattilsynet, Geir Jacobsen.
Nytt fra Ekspertgruppa, Tor Atle Mo og Morten Eken.
Del 2. Hvem bidrar med hva og når? Gjennomgang av framdrift og økonomi.
1. Arbeidsplan høsten 2018 og våren 2019. Prosjekt Gyrofri skal etter planen være avsluttet før sommeren 2019. Ajourføring arbeidsplan? Alle leveranser må være gjort ferdig i løpet av våren 2019.
2. Prosjektet skal gjøres opp og regnskapsmessig balanseres ut ved rapportering til bidragsytere, herunder særlig Oslofjordfondet. Status økonomi.
3. Hvordan rigger vi skrivegrupper og deling av kunnskap og ikke minst kan vi allerede nå sette av tidspunkter for leveranser?
Møtereferat: 2018 03 20 Påskemøte referat 8.4.18.Rev.180428AHB
–
Bent Magnussen, Sandefjord Forvaltningsråd for Anadrom Laksefisk har sendt oss en film om radiomerking av fisk i prosjektet Gyrofri.
Innsamling og radiomerking av fisk er i full gang igjen. Sist helg ble det fanget ett ok antall fisk som ble merket. Vi fortsetter nå til helgen.
Her er film fra sist helg, lagd av Eivind Berulfsen:
NIVA har gjennomgått statistikk for vannføring i Drammensvassdraget som er publisert i vedlagt rapport Modellering av kjemikalietilsetning i Drammenselva, 7152-2017. Her er det vist at flommene hadde høyere vannføring i perioden før 1960. Historien til alle aktuelle vannkraftverk i området er også blitt gjennomgått, og det var rundt 1960 det kom vannkraftverk med magasinering av vann i både Drammensvassdraget og overfor Tyrifjorden. Embretsfoss kraftverk som kom før 1. verdenskrig var et elvekraftverk uten mulighet til å regulere vannføringen noe særlig. I et klimaperspektiv med mer intens nedbør kan man altså nærme seg vannføringsvariabiliteten en hadde før 1960.
Hydrografiske målinger som tas
I ØKOKYST programmet blir tatt CTD målinger på fire stasjoner i Ytre Oslofjord (Torbjørskjær, Missingene, Bastøy og Breiangen) hver måned. Disse målingene vil være svært nyttig og vil bli gjort tilgjengelig for GyroFri.
Rapporten: Modellering Drammensvassdraget 7152-2017
NIVA tar CTD målinger i Breiangen, Solbergbukta og innenfor Svelvikterskelen.
Veterinærinstituttet har oppdatert risikovurderingen for smittespredning av G. salaris fra Drammenselva og Lierelva til de nærliggende elvene Numedalslågen eller Åroselva via smittet laksesmolt, basert på bekymringer om svekket saltholdighetsbarriære i Oslofjorden som følge av klimaendringer. Prosjekt Gyrofri har levert data fra ekstrem værforhold i området (Petra-episoden høsten 2015) som er benyttet i risikovurderingen, samt at Veterinærinstituttet har gjort teoretiske beregninger ved en 10, 30 eller 50 % reduksjon i salinitet.
Beregningene viser at sannsynligheten for spredning av G. salaris med utvandrende smolt under salinitetsforhold som fantes under Petra-episoden, er høyere enn tidligere antatt. I 2003-rapporten ble det konkludert at vi kunne være mer enn 99 % sikre på at ingen infisert smolt ville vandre opp Åroselva eller Numedalslågen, ved utvandring av 130 000 smolt. Med Petra-dataene viser modellen at denne sikkerheten er redusert til 92 % for Åroselva, mens den ligger fortsatt på 99 % for Numedalslågen. Sikkerheten for Numedalslågen synker til 98 % hvis vi i tillegg antar en utvandring av 200 000 smolt i det øverste laget. I løpet av 50 år med slike forhold er vi 64 % sikre på at det vandrer minst en infisert smolt opp Numedalslågen.Ved 10 % reduksjon i salinitet viser modellen liten forandring. Med 30 % reduksjon i salinitet synker sikkerheten for at ingen infisert vandrer opp Åroselva ned til 70 %, og med 50 % reduksjon i salinitet synker sikkerheten ned til 30 %. Tilsvarende nivå for Numedalslågen er 91 % og 55 %.
Modellen baserer seg på et visst antall utvandrende smolt, og effekten av yngelutsett må korrigeres for dødelighet som oppstår fra yngel til smoltstadiet. Med mindre det finnes gode lokale data foreslås et akseptabelt konservativt mål å være en 10 % overlevelse fra yngel til smolt, varierende fra 1 til 15 %.
Ved utsett av smolt i nedre del av, eller i nærheten av Drammenselva, Lierelva og Sandelva, er det en risiko for at de kan infiseres med frie parasitter som befinner seg i vannsøylen. Saliniteten i fjordområdet er lav og inaktivering av frie parasitter tar mange timer. Risikoen reduseres med avstand til utløpet av elvene og deres hovedstrøm ut i fjorden.
Les rapporten 2016_19_Gyro_risikovurdering_spredning_ fra_Drammenselva.
NY Høring – ENDRET UTKAST TIL områdeforskrift om lakseparasitten Gyrodacylus salaris i Drammensregionen
Mattilsynet sendte 12.06.15 utkast til områdeforskrift for Drammensregionen med omsyn til lakseparasitten Gyrodactylus salaris på høring. Forskriften vil bli hjemlet i omsetnings- og sykdomsforskiften (forskrift 17. juni 2008 nr 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr – http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20080617-0819.html). Omsetnings- og sykdomsforskriften er basert på Rådsdirektiv 2006/88/EF inntatt i EØS-avtalen.
Høringsfristen var 20.09.15 og det er kommet endel innspill til utkastet. Noen av innspillene er vesentlige mht sentrale paragrafer, og på bakgrunn av disse ønsker Mattilsynet å foreslå endringer i formuleringene.
Mattilsynet erfarer dessuten at de ved forrige utsending ikke nådde fram til sentrale parter når det gjelder fiske og annen bruk av vassdragene som forskriften vil omfatte. Det gjelder lokale jeger- og fiskerforeninger og lokale rettighetshavere. Disse er nå tatt inn i adresselista for utsending.
Mattilsynets intensjon er at alle regioner med påvist smitte av G. salaris vil bli dekka av tilsvarende områdeforskrifter. Herværende forskrift er etter mønster av tidligere vedtatte forskrifter for Vefsnregionen, Drivaregionen og Romsdalsregionen. Det er tidligere vedtatt en rekke tilsvarende forskrifter for sjukdommer som rammer oppdrettsfisk.
Les høringsbrev:
I forprosjektet er det gjennomført undersøkelser i sidevassdrag til infiserte vassdrag for å innhente kunnskap om lakseparasitten Gyrodactylus salaris har spredd seg til nye vassdrag/bekker. Dette for å avdekke og avgrense infisert område.
Akvaplan-niva har utført feltarbeidet i samarbeid med Fylkesmannen i Vestfold, og Veterinærinstituttet har utført analysene.
Det ble samlet inn laksunger fra Bergselva i Larvik, Ramnesbekken (Aulivassdraget) i Ramnes, Selvikbekken i Sande. I tillegg ble en del bekker elfiske med tanke på å se om det var laksunger – se liste nedenfor.
Resultatene fra undersøkelsen på de innsamlede laksungene viste at det ikke ble funnet G. salaris. G. derjavinoides ble påvist på tre laksunger i Ramnesbekken. Det mest interessante med denne undersøkelser er at det ikke ble påvist G. salaris på laksunger i Selvikelva som munner ut i Sandebukta mindre enn to kilometer fra Sandeelva. Sandeelva har vært infisert med G. salaris i mer enn 10 år og det synes vanskelig å forklare hvorfor parasitten ikke har spredt seg til Selvikelva».
Følgende vassdrag ble undersøkt – de med stjerne hadde laksunger, mens de i kursiv ble undersøkt uten at det ble funnet laksunger.