Feltplanen er nå i ferd med å bli lagt – dette er biologi så her skjer endringer raskt!
Utarbeidet av feltansvarlige Guttorm Christensen, Akvaplan-niva i samarbeid med Thrond Haugen, NMBU-MINA

Vi starter utsetting av lyttebøyer i begynnelsen mai. Da tas vinterbøyene inn og nye settes ut i et nettverk mye likt det som ble gjort i 2017. Vi velger å kutte ned på de loggerne som står midt i skipsleia og fiskefelt og heller setter ut flere loggere i elvemunninger. Dette basert på resultater fra 2017.

Veterinærinstituttet har oppdatert risikovurderingen for smittespredning av G. salaris fra Drammenselva og Lierelva til de nærliggende elvene Numedalslågen eller Åroselva via smittet laksesmolt, basert på bekymringer om svekket saltholdighetsbarriære i Oslofjorden som følge av klimaendringer. Prosjekt Gyrofri har levert data fra ekstrem værforhold i området (Petra-episoden høsten 2015) som er benyttet i risikovurderingen, samt at Veterinærinstituttet har gjort teoretiske beregninger ved en 10, 30 eller 50 % reduksjon i salinitet.

Beregningene viser at sannsynligheten for spredning av G. salaris med utvandrende smolt under salinitetsforhold som fantes under Petra-episoden, er høyere enn tidligere antatt. I 2003-rapporten ble det konkludert at vi kunne være mer enn 99 % sikre på at ingen infisert smolt ville vandre opp Åroselva eller Numedalslågen, ved utvandring av 130 000 smolt. Med Petra-dataene viser modellen at denne sikkerheten er redusert til 92 % for Åroselva, mens den ligger fortsatt på 99 % for Numedalslågen. Sikkerheten for Numedalslågen synker til 98 % hvis vi i tillegg antar en utvandring av 200 000 smolt i det øverste laget. I løpet av 50 år med slike forhold er vi 64 % sikre på at det vandrer minst en infisert smolt opp Numedalslågen.Ved 10 % reduksjon i salinitet viser modellen liten forandring. Med 30 % reduksjon i salinitet synker sikkerheten for at ingen infisert vandrer opp Åroselva ned til 70 %, og med 50 % reduksjon i salinitet synker sikkerheten ned til 30 %. Tilsvarende nivå for Numedalslågen er 91 % og 55 %.

Modellen baserer seg på et visst antall utvandrende smolt, og effekten av yngelutsett må korrigeres for dødelighet som oppstår fra yngel til smoltstadiet. Med mindre det finnes gode lokale data foreslås et akseptabelt konservativt mål å være en 10 % overlevelse fra yngel til smolt, varierende fra 1 til 15 %.

Ved utsett av smolt i nedre del av, eller i nærheten av Drammenselva, Lierelva og Sandelva, er det en risiko for at de kan infiseres med frie parasitter som befinner seg i vannsøylen. Saliniteten i fjordområdet er lav og inaktivering av frie parasitter tar mange timer. Risikoen reduseres med avstand til utløpet av elvene og deres hovedstrøm ut i fjorden.

Les rapporten 2016_19_Gyro_risikovurdering_spredning_ fra_Drammenselva.

I forprosjektet er det gjennomført undersøkelser i sidevassdrag til infiserte vassdrag for å innhente kunnskap om lakseparasitten Gyrodactylus salaris har spredd seg til nye vassdrag/bekker.  Dette for å avdekke og avgrense infisert område.

Akvaplan-niva har utført feltarbeidet i samarbeid med Fylkesmannen i Vestfold, og Veterinærinstituttet har utført analysene.

Det ble samlet inn laksunger fra Bergselva i Larvik, Ramnesbekken (Aulivassdraget) i Ramnes, Selvikbekken i Sande. I tillegg ble en del bekker elfiske med tanke på å se om det var laksunger – se liste nedenfor.

Resultatene fra undersøkelsen  på de innsamlede laksungene viste at det ikke ble funnet G. salaris.  G. derjavinoides ble påvist på tre laksunger i Ramnesbekken. Det mest interessante med denne undersøkelser er at det ikke ble påvist G. salaris på laksunger i Selvikelva som munner ut i Sandebukta mindre enn to kilometer fra Sandeelva. Sandeelva har vært infisert med G. salaris i mer enn 10 år og det synes vanskelig å forklare hvorfor parasitten ikke har spredt seg til Selvikelva».

Følgende vassdrag ble undersøkt – de med stjerne hadde laksunger, mens de i kursiv ble undersøkt uten at det ble funnet laksunger.

• Bergselva* (Larvik)
• Farrisvassdraget (Larvik)
• Unnebergbekken (Sandefjord)
• Istreelva (Sandefjord)
• Rovebekken (Sandefjord)
• Vårnesbekken (Stokke)
• Vellebekken (Tønsberg)
• Aulivassdraget med sidebekkene Merkedamselva, Ramnesbekken*, Undrumsdalsbekken og Bjunebekken
• Selvikbekken* (Sande)
• Sandoelva (Sande)