Studie av vandringsmønster for fisk

Bent Magnussen, Sandefjord Forvaltningsråd for Anadrom Laksefisk har sendt oss en film om radiomerking av fisk i prosjektet Gyrofri.

Innsamling og radiomerking av fisk er i full gang igjen. Sist helg ble det fanget ett ok antall fisk som ble merket. Vi fortsetter nå til helgen.

Her er film fra sist helg, lagd av Eivind Berulfsen:

Status for prosjekt Gyrofri

NIVA har gjennomgått statistikk for vannføring i Drammensvassdraget som er publisert i vedlagt rapport Modellering av kjemikalietilsetning i Drammenselva, 7152-2017. Her er det vist at flommene hadde høyere vannføring i perioden før 1960. Historien til alle aktuelle vannkraftverk i området er også blitt gjennomgått, og det var rundt 1960 det kom vannkraftverk med magasinering av vann i både Drammensvassdraget og overfor Tyrifjorden. Embretsfoss kraftverk som kom før 1. verdenskrig var et elvekraftverk uten mulighet til å regulere vannføringen noe særlig. I et klimaperspektiv med mer intens nedbør kan man altså nærme seg vannføringsvariabiliteten en hadde før 1960.

Hydrografiske målinger som tas

I ØKOKYST programmet blir tatt CTD målinger på fire stasjoner i Ytre Oslofjord (Torbjørskjær, Missingene, Bastøy og Breiangen) hver måned. Disse målingene vil være svært nyttig og vil bli gjort tilgjengelig for GyroFri.

Rapporten: Modellering Drammensvassdraget 7152-2017

NIVA tar CTD målinger i Breiangen, Solbergbukta og innenfor Svelvikterskelen.

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Drammensvassdraget: nye salinitetsdata

Veterinærinstituttet har oppdatert risikovurderingen for smittespredning av G. salaris fra Drammenselva og Lierelva til de nærliggende elvene Numedalslågen eller Åroselva via smittet laksesmolt, basert på bekymringer om svekket saltholdighetsbarriære i Oslofjorden som følge av klimaendringer. Prosjekt Gyrofri har levert data fra ekstrem værforhold i området (Petra-episoden høsten 2015) som er benyttet i risikovurderingen, samt at Veterinærinstituttet har gjort teoretiske beregninger ved en 10, 30 eller 50 % reduksjon i salinitet.

Beregningene viser at sannsynligheten for spredning av G. salaris med utvandrende smolt under salinitetsforhold som fantes under Petra-episoden, er høyere enn tidligere antatt. I 2003-rapporten ble det konkludert at vi kunne være mer enn 99 % sikre på at ingen infisert smolt ville vandre opp Åroselva eller Numedalslågen, ved utvandring av 130 000 smolt. Med Petra-dataene viser modellen at denne sikkerheten er redusert til 92 % for Åroselva, mens den ligger fortsatt på 99 % for Numedalslågen. Sikkerheten for Numedalslågen synker til 98 % hvis vi i tillegg antar en utvandring av 200 000 smolt i det øverste laget. I løpet av 50 år med slike forhold er vi 64 % sikre på at det vandrer minst en infisert smolt opp Numedalslågen.Ved 10 % reduksjon i salinitet viser modellen liten forandring. Med 30 % reduksjon i salinitet synker sikkerheten for at ingen infisert vandrer opp Åroselva ned til 70 %, og med 50 % reduksjon i salinitet synker sikkerheten ned til 30 %. Tilsvarende nivå for Numedalslågen er 91 % og 55 %.

Modellen baserer seg på et visst antall utvandrende smolt, og effekten av yngelutsett må korrigeres for dødelighet som oppstår fra yngel til smoltstadiet. Med mindre det finnes gode lokale data foreslås et akseptabelt konservativt mål å være en 10 % overlevelse fra yngel til smolt, varierende fra 1 til 15 %.

Ved utsett av smolt i nedre del av, eller i nærheten av Drammenselva, Lierelva og Sandelva, er det en risiko for at de kan infiseres med frie parasitter som befinner seg i vannsøylen. Saliniteten i fjordområdet er lav og inaktivering av frie parasitter tar mange timer. Risikoen reduseres med avstand til utløpet av elvene og deres hovedstrøm ut i fjorden.

Les rapporten 2016_19_Gyro_risikovurdering_spredning_ fra_Drammenselva.

Områdeforskrift Drammen – Ny høringsrunde

NY Høring – ENDRET UTKAST TIL områdeforskrift om lakseparasitten Gyrodacylus salaris i Drammensregionen160309 Soneforskrift kart Drammen

Mattilsynet sendte 12.06.15 utkast til områdeforskrift for Drammensregionen med omsyn til lakseparasitten Gyrodactylus salaris på høring. Forskriften vil bli hjemlet i omsetnings- og sykdomsforskiften (forskrift 17. juni 2008 nr 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr – http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20080617-0819.html). Omsetnings- og sykdomsforskriften er basert på Rådsdirektiv 2006/88/EF inntatt i EØS-avtalen.

Høringsfristen var 20.09.15 og det er kommet endel innspill til utkastet. Noen av innspillene er vesentlige mht sentrale paragrafer, og på bakgrunn av disse ønsker Mattilsynet å foreslå endringer i formuleringene.

Mattilsynet erfarer dessuten at de ved forrige utsending ikke nådde fram til sentrale parter når det gjelder fiske og annen bruk av vassdragene som forskriften vil omfatte. Det gjelder lokale jeger- og fiskerforeninger og lokale rettighetshavere. Disse er nå tatt inn i adresselista for utsending.

Mattilsynets intensjon er at alle regioner med påvist smitte av G. salaris vil bli dekka av tilsvarende områdeforskrifter. Herværende forskrift er etter mønster av tidligere vedtatte forskrifter for Vefsnregionen, Drivaregionen og Romsdalsregionen. Det er tidligere vedtatt en rekke tilsvarende forskrifter for sjukdommer som rammer oppdrettsfisk.

Les høringsbrev:

  1. 160315 Gyroforskrift Drammen – høringsbrev endelig
  2. 160318 Drammen soneforskrift sendt på høring

 

Resultater fra forprosjektet (AP1)

I forprosjektet er det gjennomført undersøkelser i sidevassdrag til infiserte vassdrag for å innhente kunnskap om lakseparasitten Gyrodactylus salaris har spredd seg til nye vassdrag/bekker.  Dette for å avdekke og avgrense infisert område.

Akvaplan-niva har utført feltarbeidet i samarbeid med Fylkesmannen i Vestfold, og Veterinærinstituttet har utført analysene.

Det ble samlet inn laksunger fra Bergselva i Larvik, Ramnesbekken (Aulivassdraget) i Ramnes, Selvikbekken i Sande. I tillegg ble en del bekker elfiske med tanke på å se om det var laksunger – se liste nedenfor.

Resultatene fra undersøkelsen  på de innsamlede laksungene viste at det ikke ble funnet G. salaris.  G. derjavinoides ble påvist på tre laksunger i Ramnesbekken. Det mest interessante med denne undersøkelser er at det ikke ble påvist G. salaris på laksunger i Selvikelva som munner ut i Sandebukta mindre enn to kilometer fra Sandeelva. Sandeelva har vært infisert med G. salaris i mer enn 10 år og det synes vanskelig å forklare hvorfor parasitten ikke har spredt seg til Selvikelva”.

Følgende vassdrag ble undersøkt – de med stjerne hadde laksunger, mens de i kursiv ble undersøkt uten at det ble funnet laksunger.

  • Bergselva* (Larvik)
  • Farrisvassdraget (Larvik)
  • Unnebergbekken (Sandefjord)
  • Istreelva (Sandefjord)
  • Rovebekken (Sandefjord)
  • Vårnesbekken (Stokke)
  • Vellebekken (Tønsberg)
  • Aulivassdraget med sidebekkene Merkedamselva, Ramnesbekken*, Undrumsdalsbekken og Bjunebekken
  • Selvikbekken* (Sande)
  • Sandoelva (Sande)

Prosjekt Gyrofri har fått støtte fra Oslofjordfondet

Forskningsprosjektet Gyrofri har som formål å innhente kunnskap om risikoen for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra smitteregion Drammensvassdraget til Oslofjorden. Oslofjordfondet har nå behandlet vår søknad, og i dag har vi fått tilsagn på hele beløpet som det er søkt støtte til. Vi fikk også meget gode skår på vår søknad.

Vi arbeider nå med å få den siste finansieringen på plass for å sette i gang en treårig  forskningsutredning som skal munne ut i et forvaltningsråd til ansvarlige myndigheter.

Les tilsagnsbrevet her: 257099 Vestfold Fylkeskommune bevilgningsbrev.

Les søknad her; Gyrofri

Foto Per Foss

Foto Per Foss

Skal lete etter løsning for Drammenselva

G salaris overside lavopplDrammensregionen er den eneste av de 17 regionene som har vært angrepet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris hvor det foreløpig ikke er utarbeidet en bekjempelsesplan. Nå setter Miljødirektoratet ned en ekspertgruppe som skal se på mulighetene for å utrydde parasitten fra Drammenselva. Les mer her.