Gyromøte Adamstua

Møte Mattilsynets hovedkontor 25.02.16, Adamstua, møterom 210

Deltakere: Representanter for Miljødirektoratet og Mattilsynet

Ann Kristin Jøranlid Miljødirektoratet, Erik Garnås FM Buskerud, Terje Wivestad FM Oslo og Akershus, Arne C. Geving FM Vestfold, Leif-Roger Karlsen FM Østfold, Erik Sørlie Mattilsynet Region Øst, Julie Grimstad Mattilsynet Region Øst, Martin Binde Mattilsynet HK seksjon fiskehelse og –velferd, Ivar Hellesnes Mt HK seksjon fiskehelse- og –velferd.

Tema: Situasjonen mht. Gyrodactylus salaris og kultivering i Drammensregionen.

Dagsorden:

Ordstyrer: Ivar Hellesnes                  Skriver: Martin Binde

Kl.1000           Presentasjon av deltakerne

Kl.1010           Kort oversikt                                                                          Ivar Hellesnes

Kl.1030           Miljødirektoratets /DNs /Fylkesmennenes forvaltning         Erik Garnås

Kl.1100           Mattilsynets / Dyrehelsetilsynets forvaltning                        Erik Sørlie

Kl.1130           Dagens situasjon                                                                   Ivar Hellesnes

Kl.1200           Lunsj

Kl.1300           Drøfting.

Kl.1500           Slutt.

Følgende prosjekter er nå i gang for regionen:

Gyrofri – Vestfold fylkeskommune, vandring av laks og måling av salinitet, rapport januar 2015 og innvilga søknad om midler fra Oslofjordfondet

Miljødirektoratet – Ekspertgruppa, vurdering av mulighet for behandling, årsrapport desember 2015

Mattilsynet – undersøkelse av mulig forekomst av G. salaris i nedslagsfeltet, dvs. Tyrifjorden

Mattilsynet – oppdatering av risikoanalyse for regionen

Mattilsynet – oppdrag til Veterinærinstituttet om hva som trengs for å oppdatere risikoanalysen

Mattilsynet – områdeforskrift for regionen, revidert utkast til høring primo februar

Drøfting

Smitterisiko til andre vassdrag

Veterinærinstituttets oppdatering av risikoanalysen blir viktig her. Det er gjort salinitetsmålinger i forbindelse med flomsituasjoner i 2015, og et sentralt spørsmål er risiko for gyrosmitte over fjorden for eksempel til Glommavassdraget. Smitterisikoen vil øke med tallet på infiserte verter. Både omfang og måten kultivering drives på er derfor av betydning.  Smoltutsett i områder med høy salinitet kan være smittemessig akseptabelt, men smoltutsett i sjø gir ofte mer feilvandring enn yngelutsett i vassdrag. Utsett av laksyngel på ikke anadrome strekninger er kontroversielt av flere grunner, og en nedtrapping av yngelutsett kan være realistisk. Usikkert om reduksjon av yngelutsett kan gjennomføres i 2016.

Genbank.

Liten naturlig rekruttering, og nesten all laks i Drammenselva er kultivert. Drammensregionen har ikke materiale i levende genbank. Spørsmålet om innlegging av materiale i genbank bør vurderes, spesielt dersom det blir slutt på utsett av laks i forbindelse med eventuell behandling. Lokale kultiveringsanlegg kan være et alternativ, anleggene har dyktige folk med høy kompetanse og betydelig dugnadsinnsats. Ikke vanlig å ta materiale fra kultivert fisk inn i genbank. Strenge krav og høye driftskostnader.

Soneforskrift

(Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr i Drammen, Hof, Holmestrand, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sigdal og Øvre Eiker kommuner, Buskerud og Vestfold fylker)

Mattilsynet ønsker å ha soneforskrifter for alle vassdrag med gyrosmitte. Soneforskriften har ikke hjemler som ikke finnes andre steder i regelverket, men den gir en samlet oversikt over tiltak fra Mattilsynets side. Forskriften hjemler endringer i kultiveringspraksis. Eventuelle endringer bør her skje i samråd med miljømyndighetene.

Behandling

Gjeldende nasjonale strategi er utryddelse av parasitten der det er mulig. I 2003 ble det vurdert som urealistisk å utrydde G. salaris fra Drammensvassdraget. Spørsmål om behandling vil bli vurdert på ny på grunnlag av anbefalinger fra ekspertgruppe. FoU når det gjelder avl for gyroresistent laks kan være biologisk interessant, men avl for gyroresistens inngår ikke i gjeldende bekjempelsesstrategi.

Konklusjon

Følgende forhold bør vurderes:

• Endret kultiveringspraksis ut fra en ny vurdering av smitterisiko
• Inntak av laks fra Drammensvassdraget og Liervassdraget til levende genbank
• Etablering av lokal genbank
• Spørsmål om bekjempelsestiltak må vurderes på et seinere tidspunkt på grunnlag av anbefalinger fra ekspertgruppe

Link  til word-versjon